Mine bilder av Flesberg stavkirke
Informasjon om Flesberg stavkirke finner du under bildene
Nye redigeringer
Denne siden er hovedsakelig om mine bilder, og etter hvert som både fotograferingen og ikke minst redigeringskunnskapen øker, så tar jeg ofte fram bilder på nytt og redigerer dem på nytt, ofte i en litt annen stil. Bildene under her er nye redigeringer av bildene over.
Forandring: Gjort dusere/mattere og fjernet enkelte elementer for å rense opp bilde. Kirken er også rettet opp.
Forandring: Gjort dusere/mattere og fjernet enkelte elementer for å rense opp bilde.
Informasjon om Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Viken. Den er i bruk som vanlig sognekirke.
Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet midtrom, av samme type som Borgund stavkirke og stavkirkene i Valdres. Et maleri fra 1701 viser kirken før ombyggingen.[1] Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre korsarmen er den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter takrytteren er på denne korsarmen.
Kirkebygget
Opprinnelig var dette en stavkirke med rektangulært skip og hevet midtrom, båret av fire hjørnestaver, og med smalere kor og apsis, det hele omgitt av svalganger. Bildet fra 1701 viser en langkirke av Borgundtypen.[2] Sogneprest Johannes Berthelsen klaget i et brev av 1732 over at bygget var trangt og i dårlig stand. Ved en ombygging i 1735 ble skipets østvegg og hele koret fjernet, og tre korsarmer ble tilbygget i lafteverk, slik at den ble en korskirke. Samtidig ble den indre stolpereisningen rundt midtrommet fjernet. Av den opprinnelig stavkirken står bare tre av skipets omgangsvegger tilbake. Men under gulvet ligger fortsatt rester av grunnstokkene med tapphull etter de opprinnelige hjørnestavene. Et maleri fra 1701 viser at kirken på det tidspunkt fremdeles sto i opprinnelig middelalderlig skikkelse, bortsett fra at den hadde fått vinduer i veggene over omgangens tak. Den var da fullstendig innkledd med spon, både på tak og vegger. Spontekkingen ble erstattet av stein i 1846. Omfattende restaurering ble gjennomført i 1870, ny restaurering ble gjennomført 1955-1965 ved Riksantikvaren.[1]
Vestportalen
Vestportalen i skipet er bevart, men noe ombygget. Den har vangeplanker med overliggere imellom, senere forhugget da åpningen ble utvidet og gjort lavere. Åpningen flankeres av to (beskårne) halvsøyler med løvefigurer på kapitelene. Portalplankene er rikt dekorert med utskårne ranker og dyreornamentikk, som springer ut fra to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Midtdragen stuper ned i døråpningen. I tillegg har portalen to toppdrager, tre mindre drager på høyre vange, og to ormer og en liten drage på venstre vange. Åpningen har fått nytt dørblad med to fyllinger, men med gjenbruk av gamle beslag. Det meste av portalen er blåmalt, mens øvre del står umalt. Grunnen til dette skillet er at våpenhuset tidligere hadde en himling som dekket øvre del. Denne himlingen er nå fjernet.
Bevarte deler og interiør
Av middelalderens interiør er bare bevart korskilleplanken og en benkevange med karveskurd, som er brukt om igjen i rekkverket på galleriet. Siden få deler av selve stavkirken er bevart, er det bare sparsomme rester tilbake av opprinnelig dekor utover en innrisset løve og et løvehode. Det er også malerier under de hvitkalkete veggene. En del inventar som tilhørte stavkirken før utvidelsen er fortsatt i behold, blant annet en kirkeklokke og et dåpsfat fra middelalderen, prekestolen fra 1600-årene og lysekroner fra tidlig 1700-tall. Det er også et maleri i kirken fra 1701 som viser kirken slik den da så ut før den ble bygget om til korskirke.[1]
Kirkegården
Kirkegården er inngjerdet med store reiste steinheller. De vises også på maleriet fra 1701 og ble trolig reist på 1600-tallet.[1] Flere av steinene har jernringer for tjoring av hester.
Referanser:
1. Valebrokk, Eva og Thomas Thiis-Evensen: Levende fortid. De utrolige stavkirkene. Boksenteret, 1993
2. Anker, Peter (1997): Stavkirkene – deres egenart og historie. Oslo: Cappelen
Informasjon fra Wikipedia
Linker
Fakta
Byggeår: 1150
Fylke: Viken
Kommune: Flesberg
Bispedømme: Tunsberg
Prosti: Kongsberg
Gateadresse: Haugbruvegen 3, 3620 Flesberg
Forvalter: Flesberg kirkelige fellesråd
Eier: Flesberg sokn
Sitteplasser: 250
Omvisning: Ja
Asphaug.Photography - NorskeKirker.no 